• 1.Trinn for trinn
  • 1.1 Organisering og start av arbeidet
  • 1.2 Miljøkartlegging
  • 1.3 Handlingsplan
  • 1.4 Gjennomføringen av arrangementet
  • 1.5 Evaluering, måling av resultater og rapportering
  • 1.6 Miljøsertifisering
• 2.Praktiske miljøtiltak
  • 2.1 Helse, miljø og sikkerhet
  • 2.2 Avfall
  • 2.3.1 Innkjøpsrutiner
  • 2.3.2 Kort om noen miljømerker og miljøledelsessystem
  • 2.4 Grønt kontor
  • 2.5Vann
  • 2.6 Økologiske mat- og drikkevarer
  • 2.7 Klima
  • 2.8 Dekor, tekstiler og utsmykning
  • 2.9 Salgsboder / Handlegate
  • 2.10 Overnatting og camping på festivaler
  • 2.11 Bruk av spesielle verneområder og utendørs areal
  • 2.12 Informasjon og kommunikasjon
• 3.Eksempler
  • 3.1 Roskildefestivalen i Danmark
• 4.Nyttige kontakter
• 5.Om miljøhåndboka
• 6.Bestill Miljøhåndboka

2.11 Bruk av spesielle verneområder og utendørs areal

Festivaler og andre arrangementer legges ofte til store, disponible grøntområder. Disse kan inneholde synlige kulturminner eller skjulte spor etter menneskers aktivitet i tidligere tider. Hvis dere ønsker å ta i bruk slike natur- eller kulturminneområder, er det for det første et viktig miljøspørsmål, men også et tema knyttet direkte til verneinteressene i området. Som arrangører vil dere bli stilt overfor krav som kan påvirke innholdet, gjennomføringen og omfanget av det planlagte arrangementet.

Kulturlandskap og kulturminner

Hvis området er fredet etter naturvernloven eller kulturminneloven må det søkes om dispensasjon for arrangementet. Søknaden stiles til gjeldende myndighet, henholdsvis Fylkesmannen og Riksantikvaren (sendes til fylkeskommunen). Hvis området er båndlagt gjennom plan- og bygningsloven, må kommunen kontaktes. Om det gis tillatelse, vil det bli stilt krav til hvordan arrangementet skal gjennomføres.

Det er vanlig å foreta befaringer både i forkant og etterkant av arrangementene for å avklare mulige misforståelser og for å sjekke at alt gjennomføres/ er gjennomført i henhold tilkravene. Et godt samarbeide med lokale myndigheter er alfa omega for å lykkes

Forarbeid

• Kontakt kommunen og avklar hva søknaden må inneholde.
• Søk i god tid! For sommerarrangementer kan dere benytte vinterhalvåret til papirarbeidet.
• Søknaden skal ha en kort beskrivelse av arrangementet, hvordan det skal gjennomføres, når det skal avholdes, hvem som er ansvarlig og hvor mange arrangementet er ment for. Bruk kart til å merke av hvor midlertidige anlegg skal plasseres (en oppstillingsplan med alle installasjoner/anlegg tydelig avmerket og angitt med funksjon, volum, areal og dybder er nyttig).
• Angi når arrangementet gjennomføres og hvor mye tid som kreves til rigging og opprydding. Oppgi også hvilke samarbeidspartnere dere har og hvilke kontrakter som inngås. Ta stilling til om området må sperres av.
• Begrunn hvorfor stedet er valgt som arrangementsted. Arrangementet blir veid opp mot andre samfunnsnyttige tiltak.
• Myndighetene vil kunne be om en befaring for å klarlegge detaljer ved innholdet i søknaden.
• Dere kan få begrensninger i form av redusert besøksantall hvis myndighetene mener at området ikke har bærekraft til det antallet det er planlagt for. Det er kulturminnenes tålegrense som vurderes og vektlegges.
• Om ikke alle detaljer er avklart tidlig i søknadsrunden vil det kunne forsinke behandlingen.
• Hvis dere endrer prosjektet etter at tillatelse er gitt og vilkårene stilt, skal myndighet varsles. Tilleggsendringer og ny behandlingsrunde vil kanskje kreve ekstra tid.
• Vær nøye med at kontrakter med underentreprenører, med grunneier, eller andre ikke kommer i konflikt med de krav myndighet stiller vedrørende verneområdet.
• Fredet areal kan som regel ikke benyttes til campingplass i forbindelse med arrangementet.

Under selve arrangementet

• Dere må ta vare på synlige og tildekkede kulturminner under arrangementet.
• Ruiner skal fremstå i samme tilstand før og etter arrangementet. Det kan stilles betingelser om at det ikke skal klatres eller sittes direkte på murverk, steingulv, etc. Eller dere kan få krav om at alle aktiviteter skal skje i en viss avstand fra ruinene.
• Andre sikringsforhold kan være at det skal settes opp gjerder rundt vernet område, bygges midlertidige publikumsramper eller føres spesielt vakthold.
• Ruiner er ofte omgitt av jordlag som inneholder spor etter tidligere aktiviteter. I enkelte områder kan disse ”kulturlagene” ligge like under overflaten. Disse er sårbare for trykkbelastninger, perforeringer ved teltplugger eller kan ta skade ved frakt av tyngre utstyr etc. Kulturlagene inneholder alt fra skjøre gjenstandsmaterialer og organiske materialer (frø, pollen, treverk etc.) til solide bygningsrester i stein. For eksempel kan det ved kirkesteder også ligge gravmateriale (kister og knokler) like under overflaten. Boder, scener, telt, etc. som rigges på bakkeplan må derfor forankres med flyttbare blokker og ikke bardunering direkte ned i bakken. Hvis været blir dårlig bør det legges fiberduk i utsatte kulturlagsområder for å hindre skade på den tynne markoverflaten.

Kjøring på området må kun skje innenfor anvist område og med kjøretøy/transportutstyr som er godkjent for bruk på det aktuelle kulturminneområdet.

Hvis det under arbeidet med rigging i området skulle fremkomme løse kulturminner, er disse statens eiendom.

Etterarbeid/opprydding

• Som arrangører er dere ansvarlige for at kulturminnenes tilstand er den samme før og etter arrangementet. Det letteste er å dokumentere dette gjennom foto og video tatt på befaringsdagen.
• Hvis området leies kan det være mest effektivt med rask opprydding og korte frister, slik at leiekostnadene holdes nede.
• Hvis det kreves stor frivillig innsats, bør man forsikre seg om at man har tilstrekkelig mannskap!
• Ettersjekk utføres sammen med myndighetene så snart nedrigging og opprydding er foretatt, og før leieavtalen utgår.
• Avdekkes det mislighold vil det føres i et skriftlig referat etter befaringen. Det stilles eventuelt ny frist for fullføring av påpekte mangler. Det kan også bli aktuelt med ny befaring.
• Hvis deler av kulturminnet skulle løsne, som for eksempel steiner fra ruinområdet skal myndighetene ta hånd om materialet. Hvis det er klart at skaden er påført gjennom arrangementet vil dere som arrangører bli belastet med konserveringskostnadene.

Hvis et arrangement er vellykket, kan det være ønskelig å gjenta det på det samme området i flere år framover. Søknad innvilges pr. arrangement, pr. år eller annen gitt tids-ramme. Hvis myndigheten mener at tålegrensen for kulturminneområdet er nådd, kan de innføre begrensinger eller ”hvileår”. I de alvorligste tilfellene kan det bli helt slutt på arrangementene.

Naturvernområder

Veldig lik fremgangsmåte som over:

Viktige prinsipper

• Kartlegge gjeldende områder (f.eks oversikt over vernede områder og stedets Forvaltningplan etc).
• Bruk lokal ekspertise: finn ut helt konkret hva går an, hva går ikke an, og hvordan gjennomføre det som går an? Hvordan kan vi best samarbeide?
• Samarbeid om formaliteter og regler / rutiner for forarbeide gjennomføring og etterarbeide. Viktige stikkord: dialog, ydmyket og fasthet