2.2 Avfall
Alle typer arrangement genererer MYE avfall. Myndighetenes politikk er slik at den som forurenser skal betale for håndtering av avfallet. Det er mange steder dyrere å bli kvitt usortert avfall enn sortert avfall. 1200,- pr tonn usortert avfall er ikke uvanlig for næringslivet.
Innføring av kildesortering vil kunne redusere avfallsmengden og dermed også avfallskostnadene. Hvor mange fraksjoner man velger å sortere i vil være avhengig av hvor stort arrangementet er og hvor man kan levere avfallet. For et arrangement med ca 10.000 besøkende, kan det være greit å sortere i 10 fraksjoner. Større arrangement kan sortere i flere fraksjoner mens mindre arrangement bør vurdere dette opp mot kostnadene ved levering.
Hvor dere kan sortere må vurderes nøye! Dere kan lett innføre kildesortering internt, ”backstage”, på steder hvor publikum ikke kommer. Men hva med selve publikumsområdet? Her kan det være vanskeligere å få til en skikkelig ordning. Ved å lage søppelstasjoner og merke avfallsdunkene godt vil det bli lettere for publikum å bidra. Dere kan også begrense søppelmengden ved å innføre forbud mot å ta med ulike ting inn til selve festivalområdet, for eksempel flasker eller møbler.
Både på Øyafestivalen og på Roskilde festivalen er det innført forbud mot å ta med alle typer glass inn på festivalområdet. Publikum får heller ikke kjøpe flasker på området, drikkevarer som leveres på flasker blir derfor tappet om før de selges til publikum. Dette gir bedre sikkerhet og man unngår glassknusing. Det er lurt å skaffe seg oversikt over avfallet arrangementet genererer.
Eksempel Øya
Øyafestivalen reduserte sine kostnader med 40% da de innførte kildesortering. Festivalen kildesorterer i dag over 65% av avfallet.
Kan dere svare på spørsmålene under har dere et godt utgangspunkt for å bedre avfallssituasjonen.
- Hvilke avfallstyper finnes? FF Hvordan oppstår avfallet – hvor/hvem kommer det fra?
- Hvordan håndteres avfallet i dag, hvordan er rutinene?
- Hvilke mengder representerer de ulike avfallstypene hver for seg?
- Hva koster det å levere de ulike avfallstypene?
- Hvem har ansvar for tømming og håndtering av avfallet?
Den beste måten å angripe avfallsproblematikken på, er å forsøke å skape minst mulig avfall. Dette kan gjøres ved å ha god kontroll på hva som kjøpes inn. Gode innkjøpsrutiner, omtalt i eget kapittel senere, sikrer mot unødvendige innkjøp som kan skape unødig mye avfall.
Målet er å:
- Produsere minst mulig avfall
- Kjøpe minst mulig avfall
- Gjenbruke mest mulig
- Gi bort det andre kan ha bruk for
Avfall kan defineres i to grupper; husholdningsavfall og næringsavfall. Husholdnings-avfall kommer fra private husholdninger og er kommunens ansvar og ”eiendom”. Næringsavfall produseres i en virksomhet og den kan virksomheten selv bestemme om de skal sortere og levere til et returselskap. Kontakt kommunen for å få vite hvordan den kommunale avfallsplanen fungerer. Dette vil variere fra kommune til kommune. Avfall fra festivaler er definert som ”næringsavfall” hvilket betyr at det kan leveres til returselskap.
Forskjellige avfallstyper vil kreve forskjellig innsamling og behandling. For å håndtere avfallet riktig, kreves det rett utstyr. Det kan være hensiktsmessig å inngå en avtale med en leverandør av avfallsløsninger. En totalleverandør vil kunne hjelpe dere med å sette opp en plan for avfallshåndtering på hele arrangementet. Det betyr for eksempel å tilrettelegge for kildesortering, levere riktig utstyr, foreta opplæring, tømming og transport.
| Aktuelle fraksjoner kan være: | Hva kan dette brukes til? Det meste av gjenvunnet materiale kan brukes til en rekke nye produkter! For eksempel: |
Miljøgevinst |
|
Nytt papir, papp og kartong til kopipapir, trykkpapir, tegneblokker og permer. |
Det krever mindre energi å gjenvinne enn å produsere nytt og det reduserer utslippet av klimagasser. I tillegg spares masse skog! |
|
Plastfolie kan brukes til freesbee og penner, og plastflasker med pant blir til fleecegensere! |
Det krever mindre energi enn å bruke bokser (metallbokser), nytt råstoff, og unngår utslipp av CO2.
|
| Bokser (metallbokser) | Nye bokser eller sykkeldeler, bilfelger og binders. | |
| Glass – flasker med pant |
Nye flasker | |
| Glassemballasje, kan også sortere farget og klart glass. |
Glava isolasjon, nytt glass | |
| Matavfall til kompostering eller grisefôr. Bestikk, tallerkener og servietter og lignende. Her må det sorteres i forhold til hva avfallet inneholder. Det kan være ting som kan komposteres, men som ikke kan gå til fôr! Spør de dere leverer til! |
Matavfall kan bli til grisefôr eller det kan komposteres og bli til næringsrik jord som kan erstatte bruk av kunstgjødsel. |
Matavfall avgir klimagasser og forurenser området rundt fyllingen via sigvann. |
Farlig avfall – avfall som krever spesiell håndtering:
|
Noe farlig avfall kan gjenvinnes andre stoffer blir renset, nøytralisert eller brent. | Farlig avfall inneholder stoffer som er svært skadelige og kan forgifte mennesker og dyr. Farlig avfall som samles inn blir forsvarlig behandlet og kommer ikke på avveie i naturen. Visste dere at 1 dl. olje er nok til å forurense 100.000 liter drikkevann… |
| Elektronisk og elektrisk avfall | Disse tingene blir demontert, og noen av delene brukes om igjen, farlige stoffer skilles ut, og metalldeler smeltes til bruk i andre metallprodukter. | |
| Trematerialer, for eksempel trepaller, salgsområder og handlegate | Gjenbruk | |
| Vegduk (fiber) som brukes til å beskytte gressplen | Duken kan brukes om igjen f.eks gis til gartneri. |
Kort om farlig avfall
Kommunene har ansvar for at det eksisterer et tilbud for levering av farlig avfall i kommunen. Kommunene har ulike løsninger – alt fra henteordninger, betjente spesialavfallsmottak som ofte finnes i tilknytning til den kommunale avfallsplassen, miljøstasjoner og miljøbusser. Ta kontakt med kommunen for å få vite hvor dere kan levere farlig avfall. Kvikksølvbatterier er forbudt i dag, med unntak av knappcellebatteri. Disse, samt alle oppladbare batterier, som mobiltelefoner og elektroverktøy, Nikkelkadiumbatteri (NiCd) skal leveres som farlig avfall. Produsent og importør er pliktig å sørge for innsamling.
Panteordninger
For å sikre innsamling av visse typer avfall kan dere velge å innføre pant på for eksempel drikkebeger og pappbrett. Dere kan også ta pant på mat-emballasje, for eksempel pizzaesker. Dette har fungert svært bra på Øyafestivalen. For det første slipper man blokkering av søppelkassene, og det hjelper oppryddingen også. Pantesystemet løser altså flere praktiske utfordringer. På Roskildefestivalens campingplass gir de pant på alle typer glass, også ”ukurante” glass man vanligvis ikke har pant på, for eksempel syltetøyglass og knust glass.
Utstyr som kan være nødvendig
- Komprimator til restavfall
- Kombipresse til plast og papp
- Stativer med plastsekker til plastbegre
- En container som kan benyttes til plastbeger (må kunne lukkes)
- Stativer med plastsekker til plastfolie
- Plastsekker (gjerne gjennomsiktige)
- Plastbeholdere med hjul til restavfall og matavfall
- Pappesker til innsamling av kontorpapir
- Kjølecontainer til matavfall
- Containere til annet type avfall, for eksempel treverk, jern og møbler.
På grunn av sikkerhet er det viktig å kunne låse alt mekanisk utstyr.
Opplæring av søppelplukkere og frivillige
Logistikken på området er svært viktig! Alle som skal ha noe med avfall å gjøre, enten de skal stå for innsamling eller sortering, må få god opplæring i kildesortering og bruk av utstyr! For å holde området rent under arrangementet må dere ha en egen ryddepatrulje. Et alternativ er å inngå avtale med en lokal organisasjon eller lag/forening. Har dere ikke eget utstyr til å plukke søppel (for eksempel traller, koster og spader), ta kontakt med kommunen og spør om å få låne deres utstyr.
Eksempel
Øyafestivalen får hjelp fra Natur og Ungdom til å håndtere avfallet. De bistår både med søppelplukking under arrangementet, samt håndtering av alt avfallet ved avfallstasjonen i festivalens bakområde. Som gjenytelse får NU profilere seg og sin sak i forkant av og under arrangementet.
Sjekkliste for avfallshåndtering:
- Utarbeid en avfallsplan som spesifiserer hvilke fraksjoner dere skal sortere i
- Sett opp konkrete mål (for eksempel i prosentandel restavfall og prosentandel lavere kostnader)
- Lag skriftlige avfallsrutiner som beskriver løsningen i forhold til utstyr og logistikk
- Lag en plan for opplæring av de som skal stå for innsamling. Sett av minst en dag til opplæring. Det er viktig at også de som har ansvar for ulike områder eller deler av arrangementet deltar her!
- Informasjon til festivaldeltakere
- Merking av alt utstyr
- Håndtering/henting av avfall under arrangementet
- Dokumentasjon av mengder og kostnader (inkl. presentasjon)
Oppfølging av avfallsrutinene
Under arrangementet må det være en som har hovedansvar for oppfølging:
- Tømmes søppeldunkene ofte nok?
- Fungerer søppelsorteringen?
Hvis opplegget ikke fungerer må selvsagt ansvarlig sørge for riktige tiltak.