2.2 Avfall

Alle typer arrangement genererer avfall. Myndighetenes politikk er slik at den som forurenser skal betale for håndtering av avfallet. Derfor gir de både miljø- og økonomisk mening å prøve å redusere og sortere avfallet. 

Målet er å:

  • Produsere mindre avfall (reduce)
  • Gjenbruke mer (reuse)
  • Sortere mer (recycle)

Følgende må kartlegges for å få en mer helhetlig avfallshåndtering:

  • Hvor på området produseres det avfall og hvilke avfallstyper er det?
  • Hvilke mengder representerer de ulike avfallsfraksjonene hver for seg?
  • Kjøpes det avfall i form av emballasje og ubrukelig/unødvendige innkjøp?
  • Hva koster det å levere de ulike avfallsfraksjonene?
  • Hvor samles og sorteres avfallet?
  • Hvem skal ha ansvar for tømming og sortering av avfallet?

Om avfallshåndtering

Avfall og forsøpling er regulert gjennom forurensningsloven. Avfall kan defineres i to grupper: husholdningsavfall og næringsavfall. Husholdningsavfall kommer fra private husholdninger og håndteres av kommunal renovasjon. Næringsavfall produseres i en virksomhet og virksomheten velger selv hvilket avfallsselskap de vil bruke. Avfall fra festivaler er definert som næringsavfall og skal leveres til et godkjent avfallsselskap.

Hvordan produsere mindre avfall?

Den beste måten å angripe avfallsproblematikken på, er å lage minst mulig avfall. Dette gjøres ved å ha god kontroll på hva arrangøren selv kjøper inn og med god kontroll på hva publikum har mulighet til å kjøpe og kaste i løpet av deres besøk på arrangementet.

De fleste arrangementer har forbud mot å ta med glass, flasker og paraplyer inn på området. Dette er først og fremst av sikkerhetshensyn. Når publikum heller ikke får ha medbrakt mat på området, ser vi at det også er av hensyn til søppelmengden på området. At publikum ikke får kjøpe flasker på området, gir bedre sikkerhet, vi unngår knust glass og det blir enklere å sortere avfallet. Arrangøren kan stille strengere krav til sortering hos serveringsstedene enn det kan forventes av publikum. Arrangøren styrer hvilken type og hvor mye avfall som skal oppstå ute på publikumsområdet ved å droppe give-aways, flyers, unødvendig shopping på området og servere mat uten emballasje.

Hvordan gjenbruke mer?

Med gode innkjøpsrutiner  unngår vi å kjøpe ting som kan skape unødvendig avfall. Gode lagerrutiner gjør også at vi unngår unødvendige innkjøp. Ved å låne eller leie, slipper vi å kaste det vi ikke kan gjenbruke eller lagre. Fretex er en ypperlig samarbeidspartner som står for gode etiske og miljømessige verdier. Kontakt din nærmeste Fretex og få til et samarbeid om lån av møbler og dekor til backstage, frivilligområdet og green rooms.

Se etter gjenbruksmuligheter på eget lager. Skilt, byggematerialer, tekstiler og dekor kan ofte gjenbrukes. Å gjenbruke materialer og utstyr fra år til år, krever god lagerkapasitet og oversikt. Se kapittelet om innkjøp og lager.

Hvordan materialgjenvinne mer?

For å materialgjenvinne avfall, må avfallet sorteres. Det er viktig å skille mellom materialgjenvinningsgrad og sorteringsgrad. Jo høyere grad av materialgjenvinning, jo bedre miljømessig håndtering av avfallet. Sorteringsgrad er et mål på sorteringsjobben som gjøres, og høy grad av materialgjenvinning forutsetter høy sorteringsgrad. Det er altså materialgjenvinning som bør måles.

Den som forurenser skal betale for håndtering av avfallet. Det er billigere å levere sorterte fraksjoner til materialgjenvinning enn å levere restavfall til sortering. 1200,- pr tonn usortert avfall er ikke uvanlig for næringslivet. Forskjellige avfallsfraksjoner behandles forskjellig og god sortering krever nok utstyr på festivalområdet. Det er lurt å inngå en avtale med en totalleverandør av avfallsløsninger som kan hjelpe til med å sette opp en plan for avfallshåndtering på hele arrangementet. Det betyr for eksempel å tilrettelegge for kildesortering, levere riktig utstyr, foreta opplæring, tømming og transport. Selskaper som leverer tjenester over hele Norge er f. eks. Norsk Gjenvinning, Retura, Franzefoss og Ragn Cells.

Det er viktig å være klar over at økonomisk gevinst ofte styrer hvordan avfallet håndteres. De billigste løsningene tilbys og en miljøbevisst festival må be om tilbud på en helhetlig miljømessig god avfallshåndtering. Det behøver likevel ikke koste mer for festivalen. Det er flere faktorer som spiller inn når man skal velge den beste miljømessige løsningen. En hovedregel er at materialgjenvinning er miljømessig bedre enn forbrenning, til og med bedre enn forbrenning med energigjenvinning. Materialgjenvinning av plast fra husholdning sparer over 1,5 tonn CO2-ekvivalenter for hvert tonn vi materialgjenvinner. Metall og glass går nesten alltid til materialgjenvinning, mens plast ofte ender opp i forbrenningsanlegg. Matavfall kan gjenvinnes til biodrivstoff, jordforbedringsmiddel eller gjødsel, men må ofte fraktes langt fordi det er få slike anlegg i Norge. Med lang transportvei må det være stort nok volum til at det lønner seg miljømessig. Komposterbart engangsservise har liten effekt som kompost fordi matavfall må komposteres i lukkede anlegg som først må sortere ut serviset og sender det til forbrenning. For drikkebeger av plast er det best om drikkebeger materialgjenvinnes til nye produkter, men dette kommer an på etterspørselen i avfallsmarkedet. Drikkebeger av PP-plast går ofte til forbrenning fordi det ikke er nok PP-plast i omløp som kan nyttiggjøres til materialgjenvinning. Forbrenning av PP-plast gir CO2–utslipp. Drikkebeger av bioplast (fornybar plast) gir lite nytte som kompost, men gir tilnærmet null utslipp av CO2 ved forbrenning.

Innføring av kildesortering reduserer utgiftene til avfallshåndtering. Hvor mange fraksjoner som bør sorteres ut, avhenger av hvor mange fraksjoner som kan materialgjenvinnes og hvor stort arrangementet er. Et stort arrangement med mange frivillige bør sortere i 10 fraksjoner, mens mindre arrangementer bør vurdere arbeidet opp mot reduserte utgifter. Det er ikke miljømessig nyttig å sortere ut fraksjoner som behandles likt til slutt, f. eks. restavfall og energiplast som begge går til forbrenning. Det kan likevel være kostnadseffektivt fordi energiplasten er mer verdifull enn restavfallet. Det er også nyttig å sortere ut fraksjoner selv om de behandles likt det ene året, f. eks. rest- og matavfall, for å kunne planlegge og oppnå en bedre materialgjenvinningsgrad neste år.

Det er en nasjonal målsetting at 70 % av avfall fra bygge- og anleggsplasser materialgjenvinnes innen 2017. For sorteringsgrad bør arrangementer ha som mål å oppnå kravet til bygge- og anleggsplasser på 60 % sortert avfall. Restavfall til forbrenning med energiutnyttelse regnes ikke med i sorteringsgrad. Det er lettere å innføre kildesortering internt, på produksjonsområdet og frivilligområdet, enn ”backstage” og publikumsområdet. Her er det vanskeligere å få til en ordentlig god ordning. Ved å lage søppelstasjoner og merke avfallsdunkene godt blir det lettere for publikum å bidra. Jo færre fraksjoner som finnes på publikumsområdet, jo enklere blir sorteringen. Her spiller arrangørens innkjøpsrutiner en viktig rolle.

Logistikken på området er svært viktig! Alle som skal ha noe med avfall å gjøre, innsamling eller sortering, må få god opplæring i kildesortering. For å holde området rent under arrangementet må det være en egen ryddepatrulje. Det er bra å inngå avtale med en lokal miljøvernorganisasjon som Natur og Ungdom. Et annet alternativ er idrettslag og lokale foreninger. I stedet for å kjøpe alt utstyret som trengs, kan kommunen være interessert i en avtale om lån av utstyr f. eks. traller og klyper.

Panteordninger

For å sikre innsamling av visse typer avfall kan det innføres pant på for eksempel drikkebeger, pappbrett og mat-emballasje, for eksempel pizzaesker. Et pantesystem løser flere praktiske utfordringer. Panteordninger bidrar til at søppelet ikke havner på bakken, og avfallet sorteres og stables slik at det tar mindre plass. I tillegg kan det bidra til at søppeldunkene på området ikke overfylles. På Roskildefestivalens campingplass gir de pant på alle typer glass, også ”ukurante” glass man vanligvis ikke har pant på, for eksempel syltetøyglass og knust glass. På den måten hjelper publikum til med å holde området mer ryddig og avfallet bedre sortert.

Nyttig utstyr

  • Komprimator til restavfall, plast og papp
  • Stativer med plastsekker til plastbegre og plastfolie (disse kan også brukes til andre ting f. eks. håndklær på scene og greenrooms)
  • Lukket container til papp og papir
  • Egen container til plastbeger (kan være åpen)
  • Plastsekker til plastavfall (gjerne gjennomsiktige)
  • Mange beholdere med hjul til restavfall, plastbegre og matavfall
  • Pappesker til innsamling av kontorpapir
  • Kjølecontainer til matavfall
  • Containere til annet type avfall, for eksempel treverk, jern og møbler
  • Søppeltraller for enklere rydding på området

Sjekkliste for god miljømessig avfallshåndtering:

  • Sett opp konkrete mål for avfallsredusksjon, materialegjenvinning og sorteringsgrad
  • Utarbeid en avfallsplan som viser hvilke fraksjoner dere skal sortere i og hvordan mengdene skal dokumenteres
  • Velg løsninger hvor avfallsbransjen kan tilby materialgjenvinning
  • Avtal tidspunkter for henting/tømming av containere under arrangementet
  • Noter omtrentlige mengder avfall som tømmes underveis og kontroll mot faktura i etterkant
  • Noter om søppeldunkene tømmes ofte nok og om systemet for sortering fungerer
  • Lag skriftlige avfallsrutiner som beskriver løsningen i forhold til utstyr og logistikk
  • Lag en plan for opplæring av ansatte og frivillige
  • Bruk virkemidler for å oppnå bedre sortering:
    o    Frivillige til innsamling og sortering
    o    Panteordninger
    o    Avtaler med avfallsselskap – krever oppfølging
    o    God informasjon til alle ansatte, frivillige og publikum
    o    Merking av alt utstyr/avfallsstasjoner
    o    Bruk installasjons- og performance-kunst
Skriv ut »

Vennligst skriv ut med en annen nettleser enn Firefox (da det er bugs i denne).

Leave a Reply