2.1 Helse, miljø og sikkerhet

Vi kan ikke få med alle detaljer vedrørende totalsikkerheten for et arrangement, men vi ønsker å belyse noe av det vi finner viktigst under et arrangement.

Norsk Rockforbund har gode tips i Verktøykassa på www.norskrockforbund.no. Der vil dere også finne et eksempel på hvilke tillatelser og søknader som må sendes. Eksempelet er opprinnelig utarbeidet av Bergen kommune, men kan også være nyttig for andre!

Viktige lover og forskrifter

Forskriftene sier at ”Alle virksomheter som produserer, selger eller tilbyr varer eller tjenester er pålagt å holde oversikt over og ha tilgjengelig det regelverk som til en hver tid gjelder den enkelte virksomhet.” Dette gjelder også arrangementer! De viktigste lovene som kan være aktuelle er arbeidsmiljøloven, vaktvirksomhetsloven, personvernsloven, forurensningsloven, serveringsloven, skjenkeloven og brannvernloven. Dere finner god informasjon om dette på www.regelhjelp.no. Her kan du søke på bransjen ”Drift av underholdningsvirksomhet” og få opp aktuelle lover og forskrifter. Lover og regler finner du også i sin helhet på www.lovdata.no. Arbeidstilsynet, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Miljødirektoratet har hovedansvaret for at virksomheter jobber systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. De fører tilsyn med at lover og forskrifter følges i tråd med HMS-forskriften, den såkalte internkontrollforskriften.

Arbeidsmiljøloven

Festivaler og andre arrangementer er arbeidsplasser og må på samme måte som alle andre virksomheter, sikre sine medarbeidere og frivillige et godt og sikkert arbeidsmiljø. Alle frivillige er å anse som ansatte som utfører arbeid for en arbeidsgiver. Det betyr bl.a. at dere må ha yrkesskadeforsikring for alle. Dere må også sørge for riktig verneutstyr – som hjelm, seler og skikkelige sko til f. eks rigging av scene. Andre områder som krever fagkompetanse er f.eks arbeid i tilknytning til strøm og strømforsyning. Sikkerhet i forhold til artister/utøvere og publikum er også svært viktig, og dere bør derfor ha en egen person med ansvar for sikkerhet.

Alle som har med arrangementets sikkerhet å gjøre må til enhver tid være oppdatert på alle interne planer, rutiner og instrukser. Da vil dere unngå misforståelser eller forsinkelser hvis det skulle skje en ulykke.

HMS-forskriften sier at dere må ha skriftlig beskrivelser av:

  1. Hvilke mål virksomheten har for helse, miljø og sikkerhet
  2. Hvordan virksomheten er organisert, blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS.
  3. Hvordan kartlegging av risiko er gjennomført (brev, rapporter, måleresultater og lignende)
  4. Hva som skal gjøres, når og av hvem, for å fremme helse, miljø og sikkerhet (handlingsplan)
  5. Rutiner for å håndtere feil og mangler
  6. Hvordan HMS-rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten

 

For små arrangementer med lite risikofylt aktivitet, behøver ikke dette bli så mye. Men det er viktig at dere tenker gjennom alle områder, og tilpasser systemet til akkurat de forholdene som er aktuelle hos dere. Dersom dere selv ikke har mulighet til å lage skikkelig risikoanalyse bør dere kontakte noen som kan bistå i arbeidet, for eksempel politi, brann- og helsevesen.

Arbeidsmiljøloven sier at i virksomheter med mer enn 10 fast ansatte skal de ansatte velge et verneombud. Verneombudet og daglig leder skal ha opplæring i HMS-arbeid og følge opp arbeidsforholdene. Avhengig av antall ansatte, kan det velges flere verneombud og et hovedverneombud. Disse må få opplæring og gis tid til å utføre jobben! Og husk at selv om dere ikke har verneombud, er det viktig å ha en som har kunnskap om HMS arbeid. For mer informasjon se www.arbeidstilsynet.no.

Risikoanalyse

Sikkerhetsansvarlig må kartlegge de ulike områder av arrangementet. Lag en oversikt over hvilke tjenester de trenger i forhold til sikkerhet og vakthold av ulike slag, samt hva som trengs av utstyr for å lette arbeidet og sikkerheten.

En risikoanalyse i sin enkleste form er å tenke gjennom følgende:

  • Hva kan gå galt, hvor sannsynlig er det og hvilke konsekvenser får det?
  • Hva kan gjøres for å hindre at det går galt?
  • Hva kan gjøres for å begrense konsekvensene?
  • Hva gjør vi hvis det går galt likevel?

Under kartleggingen må dere prøve å tenke gjennom alt som kan komme til å skje på forskjellige områder. Da kan dere best mulig forberede dere på hvordan uforutsette hendelser skal takles. Sett opp en oversikt hvor alle aktiviteter beskrives, med tidsfrister og ansvars-fordeling. Det er svært viktig med klare retningslinjer og klart ansvarsforhold. Da vil dere unngå forvirring, diskusjoner og misforståelser i kritiske situasjoner.

Vakthold, sikkerhets- og beredskapsplan

I samarbeid med politi, brann- og helsevesen utarbeider dere sikkerhetsplaner, evakueringsplaner, sanitets- og beredskapsplaner, samt varslingsrutiner for disse. Sett også opp en oversikt over hva slags varslingsutstyr dere trenger, og en plan for skikkelig opplæring i bruk.

Vakthold

Lag en plan for vakthold som beskriver utplassering, ansvarsforhold og kommandolinjer. Det er viktig å ha helt klare retningslinjer for hva arrangementets egne vakter skal gjøre, og når for eksempel politiet skal kobles inn.

På store arrangementer, med mange mennesker samlet, er det svært viktig med ”crowd management”. Vaktene må hele tiden følge med på mengdens flyt, og ha en plan for å kunne holde den under oppsikt og kontrollere den best mulig. Der det samles mye folk må det settes ut barrikader eller gjerder for å kontrollere menneskemengden. For å bedre publikumssikkerhet har mange arrangement valgt å forby ”crowd surfing”.

I en krisesituasjon må det finnes mulighet for å gi meldinger til publikum. Det er svært viktig at vaktene har klare kommandolinjer, og at det bare er en person som bestemmer hvilken informasjon som skal gis publikum og offentligheten. Hvis ikke kan det lett oppstå misforståelser.

Brannvern

Sammen med brannvesenet utarbeider dere klare rutiner for slukningsarbeid. Sett opp en oversikt over hvilket utstyr dere må ha og hvor det skal plasseres. Fra det lokale vannverket får dere et kart med oversikt over brannkummer, og kan dermed sikre at disse ikke blokkeres. Husk også rutiner for lagring og sikring av gass. Dette er regulert av forskrifter og den lokale tilsynsavdelingen hos Brann og redningsetaten kan hjelpe deg.

Medisinsk beredskap

Her er det svært viktig å sørge for å ha nok personell med riktig kompetanse! Inngå samarbeid med helsevesenet og det lokale Røde Kors. Dere må ha nok folk til å kunne håndtere flere situasjoner samtidig! Sammen med fagfolk utarbeider dere planer for varsling ved personskader, ulykker, uroligheter/slagsmål og brann. Planene skal vise kontaktpersoner (telefonliste) og ansvarsforhold dersom noe skjer under selve arrangementet. Planen må gjøres kjent for personell i arrangørstaben, og må finnes lokalt hos den enkelte.

Det kan skje alt fra alvorlige ulykker til små skader og det er svært viktig at alle vet hvordan slike situasjoner skal håndteres. Under arrangementet kan det også oppstå situasjoner hvor ansatte og frivillige trenger hjelp. Det kan være alt fra små, ubehagelige hendelser til store, alvorlige kriser. Det er derfor lurt å ha et eget team som er til disposisjon for ansatte og frivillige under arrangementet.

Evaluering

Noter alle erfaringer underveis. Oppfordre avdelinger til å skrive logg for hver dag. Slik har man muligheten til å huske hva som fungerte bra, hva som ikke fungerte og forandringer man ønsker der og da. Hvis det oppstår problemer under avvikling bør hele hendelsesforløpet noteres ned. Hva var foranledningen, selve hendelsen, hva skjedde i etterkant. Etter arrangementet bør det lages en rapport som evaluerer alt i forhold til sikkerhet og beredskap. Alle som har vært med på vakthold bør gi innspill her. Husk å få inn slike rapporter også fra samarbeidspartnerne. På den måten vil dere være enda bedre rustet til neste arrangement.

Tunge løft og dårlige arbeidsstillinger

Under opp og nedrigging til større arrangement er det alltid en risiko for større ulykker. Kanskje er det mange store maskiner med mye tungt utstyr som kjøres på relative små områder. Men som regel er det flere små skader som oppstår under arbeidet. For eksempel er mindre kutt på hender og føtter veldig vanlig. Disse skadene kunne lett vært unngått ved bruk av arbeidshansker og skikkelige sko. Lag arbeidsrutiner og gi opplæring som sikrer at alle vet hva slags klær og sikkerhetsutstyr de skal bruke. Dere må selvsagt også sørge for at alle har nødvendig utstyr til disposisjon. Dette kan for eksempel være krav om bruk av arbeidshansker og heldekkende sko, ikke sandaler eller slippers, samt bruk av hjelm.

Der det er behov for manuell transport av tungt materiell og utstyr, bør traller og sekketraller gjøres tilgjengelig. Festivaler og andre arrangementer kjennetegnes med mye sitting og ståing. Dette setter krav til gulvunderlag, møbler og innredning. Arrangøren bør tilrettelegge slik at tunge løft og dårlige arbeidsstillinger unngås både for arrangørenes eget personell og frivillige. På områder hvor noen skal stå veldig mye på et sted, for eksempel serveringssted, kan det legges ut spesielle matter. Slike avlastningsmatter vil lette belastningen på ben og rygg. Det finnes forskjellige matter spesiallaget for ulike underlag. Skader, både store og små, bør også kartlegges i all enkelhet, slik at man kan komme fram til bedre tiltak senere og redusere antallet skader ytterligere.

Inneklima

Ved valg av lokaler er det viktig å undersøke om ventilasjonen er god i forhold til hvor mange mennesker som skal oppholde seg der. Husk å velge materialer som er allergivennlige.

Støy

Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Det som av noen oppfattes som flott musikk og ønsket lyd vil av andre oppfattes som støy. Husk også at jevn, men ikke altfor høy støy over tid kan være like skadelig som veldig høy støy i korte perioder. Utendørskonserter med høy musikk eller bruk av høyttalere på andre arrangementer, kan høres på lang avstand. Det er derfor viktig at arrangøren tar hensyn til dette slik at arrangementets naboer forstyrres minst mulig.

Det finnes ikke egne lover eller forskrifter som regulerer lydnivået for utendørsarrangementer. Arrangøren må selv kontakte kommunens helsetjeneste for å få oppgitt hvilke grenser som gjelder i kommunen. Oslo kommune har for eksempel innført begrensninger som sier at konserter bare kan holdes 6 ganger pr. år pr. sted, og at de må avsluttes før kl. 23.00

Helsedirektoratet har en egen veileder med anbefalte normer for lydnivå. Veilederen er tilgjengelig elektronisk.

Men det er ikke bare bruk av høyttalere som kan forårsake støy på et arrangement. Også transport, både av varer og mennesker, vil gi støy. Det samme gjelder for eksempel rigging av scener.

Noen enkle tips for å få ned støynivået

  • Plasser scener og høyttalere med tanke på mindre uønsket lyd.
  • Bruk retningsbestemte høyttalere som bedre begrenser/avgrenser lyden til ett område
  • Plasser flere høyttalere rundt på området istedenfor en stor ved scenen. Da vil også lyden fordeles bedre blant publikum.
  • Unngå så langt som mulig transport gjennom boligområder.

Tilrettelegging for funksjonshemmede

For at bevegelseshemmede skal kunne delta på arrangementet må forholdene legges til rette.

Det kan dere gjøre ved å tenke på følgende punkter:

  • Parkering: Reserver parkeringsplasser for rullestolbrukere rett ved inngangen. Disse må ha ekstra god plass slik at det går an å få ut heis/rampe. Merk disse plassene godt!
  • Adkomstveier: Det er best med fast dekke (gress eller asfalt, ikke grus) for å komme frem. Gangveiene må være brede nok, slik at rullestol (manuell eller elektrisk) kan komme frem.
  • Heis/ramper: Der det er trapper må det være mulig for rullestolbrukere å komme seg frem med heis eller rampe. En rampe skal ikke ha stigningsgrad på mindre enn 1:15, helst 1:20, og det bør være håndlister på rampen.
  • Toaletter: Her må inngangen være plan, uten nivåforskjeller. Toalett må være mellom 46-50 cm høyt og det må være støttehåndtak på begge sider. Dør- bredden må være på minimum 90 cm.
  • Utsikt til scenen. For at rullestolbrukere skal få med seg det som skjer på scenen er det viktig at det er satt av plasser hvor det er fri sikt. Det må også være enkelt å komme til en slik plass. Det er ikke hyggelig å bli ”plassert” et sted du ikke har mulighet til å komme deg til eller fra på egenhånd.

Sjekkliste for HMS-arbeidet

  • Ha alle nødvendige lover og forskrifter tilgjengelig.
  • Følg HMS forskriften. Dere må kunne dokumentere at forebyggende aktiviteter er gjennomført. Dere må ha ansatte og ledere med opplæring innen HMS.
  • Lag en risikoanalyse – vær forberedt på det uforutsette!
  • Legg arbeidsforholdene til rette for å få minst mulig belastning på ben og rygg.
  • Ha nødvendig sikkerhetsutstyr, som arbeidshansker, vernesko og hjelmer tilgjengelig.
  • Lag planer for vakthold, evakuering, brannog helsevern.
  • Nødvendig rednings- og brannslukningsutstyr skal være lett tilgjengelig og personell med kunnskap om og trening i å bruke utstyret må være tilstede.
  • Personell med førstehjelpskunnskap skal være til stede.
  • Alle nødutganger skal være tydelig merket.
  • Rømningsveier skal holdes frie under arrangementet.
  • Kontakt kommunens helsetjeneste for å få vite hvilke grenser som gjelder for tillatt lydnivå.
  • Husk riktig plassering av høytalere.
  • Legg forholdene til rette for at bevegelseshemmede skal kunne delta på arrangementet.
  • Noter alle erfaringer underveis.
  • Husk evaluering i etterkant!

 

Skriv ut »

Vennligst skriv ut med en annen nettleser enn Firefox (da det er bugs i denne).

Leave a Reply