3.6 Hovefestivalen i Arendal

Avfall: Hovefestivalen ble arrangert for første gang i 2007 og har fra starten av hatt fokus på å redusere sin miljøbelastning. Som Norges største musikkfestival med tilhørende camping har festivalen fokusert spesielt på hvordan de kan minimere avfallsproduksjonen og øke sorteringsgraden. 

Publikumssortering eller ikke?

Hovefestivalen har ikke egne kildesorteringsdunker til publikum. Erfaringen deres er at disse nesten uten unntak blir forurenset av annet avfall, og da ender de dessverre opp som restavfall likevel. På grunn av mengden avfall på den store festivalen, og mangelen på plass og egnede områder, klarer heller ikke festivalen å ettersortere avfallet. I stedet har Hovefestivalen et omfattende pantesystem, der publikum får penger og premier for å levere sitt kildesorterte avfall.

Pant på søppelsekker og telt på Hovefestivalen

For å bevisstgjøre publikum og redusere kostnadene ved opprydding, har Hovefestivalen totalt seks miljøboder plassert strategisk på festivalcampen og festivalområdet. I miljøbodene kan publikum pante avfallet sitt, og i likhet med f.eks. Øyafestivalen, får man penger for å pante plastglass, matemballasje, sigarettsneiper/snusposer m.m.

Men Hovefestivalen skiller seg fra mange andre festivaler ved at de er en campingfestival. Det medfører en stor mengde avfall som ikke kommer fra selve produksjonen eller produkter som festivalen selger. Derfor har festivalen innført pant også på sekker med kildesortert avfall og pant på telt.

Pant på søppelsekker

Som et insentiv til camperne for å få dem til å rydde opp på sin camp, og til å kildesortere avfallet, har Hovefestivalen innført pant på sekker med kildesortert avfall. De frivillige som bemanner miljøbodene går runder på festivalcampen og informerer om panteordningen, og deler ut spesielle sekker til kildesortert avfall. Sekkene, som er av vanlig søppelsekkstørrelse, er gjennomsiktige, slik at det er lett å se om det kun er én type avfall i dem. For å levere en sekk med kildesortert avfall, får man velge mellom følgende:

  • 25 kr
  • 1 matbong (gjelder for en rett i Hovefestivalens egne matboder, f.eks. salat eller Hoveburger)
  • 1 snurr på lykkehjulet
En av miljøbodene på Hovesfestivalen. Foto: Fredrik Eive Refsli

En av miljøbodene på Hovesfestivalen. Foto: Fredrik Eive Refsli

Lykkehjulet ble innført i 2012 for å gjøre det mer attraktivt å pante avfallet sitt. Spiller man på lykkehjulet, kan man vinne matbong, omvisning backstage, båttur, merchandise eller gratis leie av campingstol (premiene varierer litt fra år til år). Lykkehjulet har blitt relativt populært, og fra 2012 til 2013 økte antall snurr fra 81 til 210 totalt. Som andre publikumsrettede miljøtiltak, ser man at det er vanskelig å slå gjennom det første året – så tålmodighet og langsiktighet er viktig.

Under planleggingen av lykkehjulet i 2012, kontaktet Hovefestivalen Lotteritilsynet for å undersøke formalitetene rundt bruk av et slik spill. Etter en mer omfattende prosess enn festivalen hadde forutsett, konkluderte Lotteritilsynet med at denne formen for spill lå i grenseland til å bli berørt av pengespilloven. Etter først å ha avvist søknaden om å få ha lykkehjul i miljøbodene, utviste de skjønn og tillot det så lenge premiene ikke er av en konkret uttakbar pengeverdi. Konklusjonen var også basert på at man må gjøre en innsats for å samle avfallet, og at det var av samfunnsnyttig art. Ha derfor i bakhodet at det kan være en lang prosess for å innføre et tilsvarende tiltak.

Lykkehjulet som ble brukte på Hovefestivalen. Foto: Fredrik Eive Refsli

Lykkehjulet som ble brukte på Hovefestivalen. Foto: Fredrik Eive Refsli

Pant på telt

Alle campingfestivaler opplever at camperne etterlater seg store mengder telt og campingutstyr. For å lette oppryddingsjobben etter festivalen – den tar ca. én uke på Hovefestivalen – innførte de i 2013 pant på telt. Resultatet var 59 pantede telt, noe som må sies å være bra for første år.

Den største utfordringen med dette tiltaket var å finne den gode premien, som ville få camperne til å rydde sammen teltet sitt og bære det til Miljøboden til tross for fyllesyke og hjemlengsel. Matpakkepremie ble forkastet av mathygieneårsaker. Utbetaling av penger ble forkastet fordi Hovefestivalen er en kontantfri festival, og har derfor ikke penger på området. I stedet har Hovefestivalen et debitkortsystem (Cashless), og siden man ikke kan bruke pengene andre steder enn på Hovefestivalen er det utelukket å fylle det opp når man skal reise hjem.

Løsningen var å tilby noe alle ønsker seg siste dagen på festivalcampen: Å komme fort hjem! Festivalens samarbeid med Nettbuss gjorde det lett å lage to køer til bussen hjem – en vanlig kø og en ekspresskø for de miljøvennlige teltpanterne. I tillegg ble teltpanterne med i trekningen av gavekort på Nettbuss, som varte ut året i hele landet.

Når det gjelder tilstanden til teltene som blir godtatt i miljøbodene, så er det eneste kriteriet at alle delene er med (teltduk, stenger, plugger og barduner). Festivalen har ikke kapasitet til å gjenbruke teltene, men pantingen gjør kildesorteringen og oppryddingen vesentlig lettere.

Husk at innføring av dette pantetiltaket krever bemanning i miljøbodene også hele hjemreisedagen (da de fleste teltene ble pantet). Ekstra bemanning krever flere frivillige, og det er en kostnad for festivalen. Ha derfor i bakhodet at det kan kreve en del argumentering med ledelsen for å innføre slike tiltak. Forhåpentligvis hjelper det å kunne vise til Hovefestivalen og andre som har positiv erfaring med det.

Miljøvennlige campingstoler til leie på Hovefestivalen

Når man skal campe i en uke på festival, trenger man noe å sitte på gjennom dagen. Etter flere år med store mengder etterlatte campingstoler av aluminium etter festivalen, bestemte Hovefestivalen seg i 2011 seg for å innføre et miljøvennlig alternativ: Utleie av miljøvennlige campingstoler.

Festivalen kontaktet den lokale attføringsbedriften Torbjørnsbu Verksted og ba om hjelp til å lage virkelig miljøvennlige campingstoler. Torbjørnsbu tok utfordringen og resultatet er campingstoler av tre, som har et miljøfotavtrykk på kun 2,5 % av en vanlig campingstol av aluminium. Gode å sitte i er de også. Stolene er laget av gjenbrukt tre fra gamle paller, så Hovefestivalen slipper å hugge friske trær. Og så reparerer Torbjørnsbu de som går i stykker i stedet for å kaste dem.

Hovestolen. Foto: Fredrik Eive Refsli

Hovestolen. Foto: Fredrik Eive Refsli

Campingstolene leies ut i Miljøbodene på festivalcampen. Utleien er som følger:

Leie for hele uka: 150 kr

Depositum: 150 kr (depositumet får man tilbake når man leverer inn stolen i miljøboden igjen, men med reduksjon på 50 kr eller 100 kr avhengig av hvor ødelagt den måtte være ved tilbakelevering)

Som med erfaringen fra andre slike prosjekter, opplevde Hovefestivalen at campingstolene ikke ble populære før andre året de tilbød dem: I 2011 leide de ut 58 campingstoler, mens i 2012 økte antallet til 268 stoler. I 2013 var antallet redusert igjen, til 191 stoler. Årsaken til reduksjonen er det vanskelig å si noe om, men den slo i det minste ikke ut i økt avfallsmengde. Den totale avfallsmengden på Hovefestivalen ble redusert fra 187,8 tonn til 136,5 tonn fra 2012 til 2011, hvorav metallavfall – som vanlige campingstoler kildesorteres som – ble redusert fra 17,5 til 14,5 tonn. Ekstremregnværet i 2012 må nok ta sin del av skylda, men 2013 var likevel bedre enn 2011 med sine 164 tonn.

Konklusjonen er at 3 år med utleie av campingstoler er for kort tid til å kunne se en målbar trend. Likevel ser Hovefestivalen at det er svært viktig å holde intensiteten oppe i forkant av, og under, festivalen når det kommer til informasjon og markedsføring av miljøtiltakene.

Skriv ut »

Vennligst skriv ut med en annen nettleser enn Firefox (da det er bugs i denne).

Leave a Reply